Janteloven?

»Motgang gjør deg sterk». I det siste har jeg hørt det ordtaket ekstremt mye. Før jeg offentliggjorde at jeg skal til USA, ble jeg advart mot hva jeg kunne få slengt etter meg. Stygge kommentarer, at kanskje ikke så mange ville like det. For når jeg først gikk offentlig med dette ble jeg med en gang en offentlig person, sa mamma. For i lille Norge skal du ikke skille deg ut. Janteloven styrer landet vårt. Du skal ikke tro du er noe. Hva skal man tro, da? At man ikke er verdt noe eller at du ikke er flink i noe? For det er vi. Alle har minst en ting man syns man er flink i. Skal man da ikke få lov til å vise frem det man er flink til?

 

 

Personlig syns jeg janteloven er oppskrytt. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Hvem skal vi da lære av? Ja, man lærer av sine feil, men hva når du sitter igjen uten noen venner og familie fordi ingen lærte deg forskjell på rett og galt? Vi mennesker utvikler oss fordi vi lærer. 

Det å lykkes i utlandet er så u-norsk. Det er derfor det er så fristende. Klarer du å lykkes i utlandet er du utrolig heldig, og andre nordmenn vil være stolte over at du er norsk. Men klarer du det ikke – vel da får du høre det. Hvorfor kunne du ikke nøye deg med å «prøve lykken» i Norge. Men når Norge og nordmenn er så preget av janteloven er det vanskelig å lykkes i Norge. Kanskje kan det være lettere å lykkes et annet sted hvor ingen andre har noe kjennskap til deg, hvor ingen vet hvem du er.

»Ann-Helén, skal du til Hollywood og prøve å bli superstjerne?» Slike kommentarer får jeg stadig. Klassekamerater, venner og ukjente. Men hva skal jeg gjøre? Ja, man blir lei seg, men når du skal til USA for å konkurrere, og kanskje skaffe seg noen kontakter,så er man villig til å takle disse kommentarene. I starten var jeg mer eller mindre flau. »Blogg – jeg? Jeg kommer til å bli ertet hvis jeg poster det på facebook!» Men så tenkte jeg meg om. Skal jeg virkelig la janteloven trekke meg ned? Jeg skal til USA og delta i verdensmesterskap. Jeg hadde litt over 1% sjanse til å bli plukket ut, og det ble jeg. Så skal jeg da trekke meg bort og ikke fortelle det til noen, eller skal jeg gå rundt og skryte om det? En mellomting kanskje – heller skryte litt her på bloggen, og så ikke snakke så my om det rundt andre. Men det er jo vanskelig å ikke snakke om det da. Men av motgang blir man sterk!

2 Responses to Janteloven?

  1. Ida-Marie sier:

    Janteloven er fin for å jekke seg ned et par hakk når man er på topp :) Skal gjøre deg ydmyk, takknemlig og gi deg laver forventninger. Klart skal man satse på det man ønsker og sparke litt rompe her og der, men ikke bli overlegen :) Jeg tror det er det de mener her, og det er noe du bør ta med deg til hollywood ;-) Gratulerer så mye med denne mulighten, ønsker deg masse lykke til!

    Klem gamle bestevenninna di, Jan!

    • Ida-Marie:
      Om ingen andre gjør det så tror jeg nok hvertfall du kommer til å holde meg nede på jorda :-) Det var ikke ment som å virke overlegen, at man kun skal være overlegen og ikke ydmyk, men med alt presset og motgangen man får fra både media og enkeltpersoner som mener at man ikke skal skille seg ut, ja da får man litt lyst til å faktisk klare å lykkes! Selvfølgelig samtidig som man er ydmyk og takknemlig! :-)
      Men tusen takk, er en fantastisk mulighet jeg har fått! :-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *